| Stjerneluer lyser |
 |
 |
 |
|
Jeg var en weekend i Indre Troms. Mørketiden tok til den dagen jeg kom. Men bakken var nesten bar, snøen manglet. Følgende natt kom snøen, neste morgen var himmelen klar. Det var nesten fullmåne, frisk kulde i lufta. En ny Saivoklasse har startet i nord. Vi gjorde reiser til Rimfrostmannen og laget en seremoni for å knytte sjamantradisjoner sammen rundt et felles sentrum. Første samlingen kom som sagt på stigende måne, og med et værskifte. Fra den hytta der vi holdt til var et enestående utsikt mot fjellene, Blåtind og andre badet i lys, mørketid til tross. Skinnende sto de i horisonten. Var de sjamanfjell eller? På en reise til ett av dem kom fjellets ånd til syne for meg som en skinnende skikkelse. Det minnet meg om at noaidiene i tidligere tider samlet på fjell. Det ble regnet som sjamanens eiendom, ble arvet videre til etterfølgere. Det bodde og bor kraft i fjell ut over deres inspirerende form, og fjellene i Indre Troms er ruvende. Saivo-fjell finnes inne i vanlige fjell, som at det finnes en indre landskap inne i vanlige landskap. Det er et landskap av en annen energi enn den energien som kan føles og sanses med de vanlige sansene. Det er et mytologilandskap av drømmestoff som utgjør sjamaens landskap. Du kan møte fjellets ånd, noaidi gadze eller apu som det kalles i Peru om du kan finne veien inn i dette indre energifjellet, som rommer en tilstand eller skatt som er både oppløftende og inspirerende. For et fjellfolk som oss peker toppen eller tinden mot det høyeste. I en sirkel går enkeltindivider sammen, vi skaper et stort sinn, en gruppesjel. Det at skyene forsvant og månene og stjernene kom lysende til syne, kjentes som en klarhet fylte det store sinnet vi var del av. Under denne sirkelengjorde vi altså et rituale for å pne en forbindelse mellom forskjellige sjamantradisjoner. Som vi vet finnes sjamantradisjoner på alle kontinenter, inspirert som de er av stedlig natur og mytetid, og unnfanget av begavede drømmere, mytepoeter og crazy hellige healere. Arbeidet med å knytte sammen lokale tradisjoner og stammekunnskap har naturligvis pågått i lang tid, i alle fall fra omkring 1980 og framover. For det var omtrent på den tiden at lokale tradisjoner tok til å vende seg utover og bli tilgjengelige for folk utenfor stammen og en indre krets. Jeg har i årenes løp truffet sjamaner fra mange stammer og folk, sjamaner fra alle kontinenter. Jeg vet at lokale tradisjoner, selv tradisjoner som lever i egen familie og om man kan se bak språklige og historisk betingede forskjeller utgjør disse tradisjonene en og samme verdensarv. På denne samlingen åpnet vi en forbindelse fra Saivo-sirkelen til sirkler og tradisjoner omkring på kloden. Dette skjedde ved arketypenes hjelp, gjennom kraftdyr og møte med himmelrommets krefter. Vi knyttet de kreftene vi møtte sammen til ett sentrum, det som befant seg midt i vår sirkel. Vi jobbet sammen i inkluderingens og åpenhetens ånd. Er noe annet mulig om man jobber med åpent hjerte? Frykt og sorg er som skyer i sinnet. Når de tas av en frisk vind og blåser bort, kommer den klare himmelen til syne og månen kan skinne. Visdommen lyser fra lederstjerner. Vi er en menneskehet på en klode og alt levende har sin naturgitte plass. En gang må vi alle komme sammen i frihet og glede i en sirkel som inkluderer alle:
"Sarakka holder ilden levende. Vi knytter oss sammen med dem som er likeverdige på jorden hverken mer eller mindre enn andre. Stjerneluer lyser også der".
Mvh. ailo gaup
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 19733 Kommentarer (7)
  skrevet av Liljee ~, December 01, 2009
Så fin samling! Den skulle jeg gjerne vært en del av ... Liker godt avslutningen din, for det som er likt kan kanskje bare forstås av dets like.
skrevet av CooCoo, December 01, 2009
Det var så fint å lese om. Jeg var en gang i Finnmark (sammen med Heididi for å holde hennes første kurs): Mye fint skjedde underveis og vi var innom en hellig offerplass. På flyet hjemover, når jeg satt og bare var og var halveis inn i drømmeland, kom noen å tok meg med. Jeg ble tatt med til et av fjellene og møtte en av disse åndene i fjellet. Jeg fikk en veldig fin besked...som jeg nok skulle hatt fulgt litt mer enn hva jeg har gjort
 ) Da dette skjedde ante jeg ingenting om dette med åndefjell ol. Så det er godt å lese om nå. For noen år siden ble jeg hentet ut på en annen reise. Inn i regnskogen. Mye fint skjedde også der og jeg fikk vite at porten mellom alle sjamaner i verden nå er åpnet. Det var fint det også Likeverdig på jorden )
skrevet av tusto, December 02, 2009
Blir varm om hjertet når jeg leser dette. Føler meg priviligert som hadde anledning til å være der. Takk.
skrevet av ingrid, December 05, 2009
Takk for poetiske ord fra vinterlandet. Det var et inspirerende saivomøte. Det var som om det kvinnelige og det mannlige i hver og en av oss, ble forent når himmelen klarnet og månen og stjernene kom frem. Det var som om kvinnene og mennene i sirkelen også møttes i en forenet gruppesjel. Energien spredte seg som ringer i vann, når vi forsøkte å knytte sammen tradisjoner fra ulike kontinenter. Vi begynte reisen først ved å knytte sammen splittingen i oss selv, splittingen som er resultatet av de sjokk livet har gitt oss, dette tror jeg også medførte at energi ble frigitt. Tusen takk Ailo
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
